Kryptosvindel: falske avsendere, lenker og forvaring

Hvordan fungerer kryptosvindel?

Kryptosvindel kan starte med et falskt prosjekt eller en melding som lover urealistisk høy avkastning. Avsenderen kan også utgi seg for å være en virksomhet med tillatelse. Poenget er å få mottakeren til å overføre penger, gi fra seg opplysninger eller godkjenne en handling på et falskt grunnlag.

Svindlere bruker blant annet phishing og sosial manipulering, skadelige lenker, falske prosjekter og villedende informasjon i sosiale medier. Influensere kan få fordeler for å promotere bestemte kryptoeiendeler. En annonse eller et innlegg er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på prosjektets påstander.

Hva er phishing og sosial manipulering?

Phishing er et forsøk på å få mottakeren til å gi fra seg opplysninger gjennom en falsk melding eller nettside. Sosial manipulering betyr at angriperen forsøker å påvirke personen til å utføre en handling, for eksempel ved å utgi seg for å være kundestøtte. En skadelig lenke kan være inngangen til begge deler.

Ulike svindelforsøk søker ulik tilgang

Mønster	Hva forsøker avsenderen å oppnå?
Falskt prosjekt eller avkastningsløfte	En pengeoverføring på grunnlag av uriktige påstander
Etterligning av en kjent virksomhet	Tillit til en avsender som ikke er virksomheten den hevder å være
Phishing	Opplysninger, innlogging eller tilgang til en lommebok
Sosial manipulering	En handling mottakeren ellers ikke ville ha godkjent

En gjenopprettingsfrase kan gi kontroll over en lommebok. Mister innehaveren nøklene uten en gjenopprettingsmulighet, kan tilgangen gå tapt permanent og uopprettelig. Guiden til kryptolommebøker forklarer hva nøklene styrer og hvordan egen forvaring skiller seg fra forvaring hos en tjeneste.

Hvilke kontroller beskriver myndighetenes advarsel?

Advarselen samler tre spørsmål: om risikoen er forstått, om tilbyderen har tillatelse, og om enhetene og nøklene er sikret. For tillatelse viser den til registre og markedsadvarsler. En slik kontroll gjelder hvem virksomheten er og hvilke tjenester den har lov til å tilby. Den bekrefter ikke at avsenderen av en melding er den samme virksomheten.

MiCA og kryptoeiendelsloven forklarer tillatelser og registrene i Norge og EØS. Tillatelse er heller ikke det samme som en kompensasjonsordning: kunden kan ikke regne med dekning fra kompensasjonsordninger for kryptoeiendeler.

Hva skjer hvis en kryptobørs eller ETP-utsteder får problemer?

En konkurs er ikke i seg selv bevis på svindel. Når en tjeneste oppbevarer kryptoeiendeler, avhenger kundens tilgang og krav ved svikt av hvordan forvaringen er organisert og av tjenestens vilkår. Kunden håndterer ikke nødvendigvis nøklene selv.

I en fysisk backet Virtune-ETP eier innehaveren et verdipapir på meglerkontoen. Et forvaringsinstitutt oppbevarer kryptoeiendelene som sikkerhet for ETP-en. Det reduserer kredittrisikoen mot utstederen, men ved insolvens kan verdien være utilstrekkelig til å dekke kravene. Fysisk backing er ingen garanti for full tilbakebetaling.

Hva endrer en ETP når det gjelder svindel?

Innehaveren trenger ingen egne kryptonøkler eller konto på en kryptobørs for ETP-beholdningen. Dermed finnes det ingen personlig gjenopprettingsfrase for denne beholdningen som kan lokkes ut av innehaveren. Det gjelder både Virtune Bitcoin Prime ETP, som følger Bitcoin, og indeksprodukter som Virtune Coinbase 50 Index ETP og Virtune Crypto Top 10 Index ETP SEK, som følger flere kryptoeiendeler.

En svindler kan likevel etterligne en ETP-utsteder eller megler og vise et produktnavn i en falsk annonse. Navn og ISIN, verdipapirets identifikasjonsnummer, kan sammenholdes med utstederens egen produktside; et kopiert nummer alene beviser ikke at avsenderen er ekte. Prisrisiko, utstederens kredittrisiko, forvaringsrisiko og valutarisiko består også i en ETP.

Kjøpsguiden for krypto-ETP forklarer hva som faktisk kjøpes hos en megler. Forklaringen av kryptovaluta gir bakgrunnen for prisrisikoen, og skatteguiden for Norge behandler skatt på kryptoeiendeler og verdipapirer.